Møt en Svalbardguide - Kristin Eriksson

Kristin Eriksson er opprinnelig svensk, og har nå bodd på Svalbard i 4 år. Hun jobber som guide for Hurtigruten Svalbard, en stor reiselivsaktør i Longyearbyen som tilbyr alt fra aktiviteter til overnatting og bespisning. Tidligere har hun blant annet jobbet som snøscooterguide i Sverige og dykkeguide på Borneo. Nå er hun godt plantet på Svalbard, og nyter hverdagen som turleder på snøscooterturer, fotturer og skiekspedisjoner. Nå har hun nettopp videreutdannet seg, slik at hun også kan være båtguide på sommerstid og være en ypperlig helårsguide på Svalbard.

Hvordan var ditt første møte med Svalbard?

Dette husker jeg veldig godt. Det var høsten 2016, 17. september, to dager etter at sommerforbudet mot å gå i land på Moffen, en liten øy på 80 garder nord, ble opphevet. Et par uker tidligere hadde jeg nettopp gjort det slutt med min daværende kjæreste, klipt håret mitt kort, sagt opp jobben min og sto og gråt på en butikk i Stockholm – omtrent så langt du kan komme fra Svalbard og livet i Arktis! Da fikk jeg en telefon fra Hurtigruten, hvor jeg tidligere hadde vært lærling i Antarktis. De fortalte at de hadde fått et frafall på en guide, og trengte noen til å jobbe om et par uker. Oppsigelsestiden min var på to uker i min daværende jobb, så jeg takket med én gang ja, pakket sakene mine og dro i vei. Da gikk reisen fra Island, så til Grønland, og så over til Svalbard – hvor det første vi møter er Moffen. Der finner jeg meg selv stående med havet opp til livet i vadebukser, jeg holder i båten mens vannet slår rundt meg. Det er store, stinkende hvalrosser overalt. Et stykke fra meg er det en hvalross som bare ligger og stirrer på meg med de intense røde øyene sine. Det var en så sterk og intens opplevelse, med skrekkblandet fryd. Da jeg snudde meg sørover mot nord-Spitsbergen og så de mektige hvite fjelltoppene i horisonten ble jeg bare helt overveldet.

Et par år senere fikk jeg muligheten til å flytte opp, og jeg grep øyeblikkelig sjansen. I løpet av de fire siste årene har jeg prøvd å flytte ned én gang, men da tok det bare tre korte uker før jeg skjønte at jeg måtte opp igjen.

Hva er den største opplevelsen du har hatt på Svalbard?

Det er så vanskelig å avgjøre hva den største opplevelsen har vært, for det har vært så mange. Det er jo selvfølgelig alltid stort å møte på isbjørn. Men det som gjør Svalbard så unikt for meg er at du konstant oppnår mestringsfølelse, det er jo egentlig helt vilt at man i det hele tatt kan leve her oppe.

Det som står sterkest i minne for meg akkurat nå er fra i vår, da  jeg var guide på en skiekspedisjon hvor målet var å krysse Spitsbergen på tvers. Vi hadde gått på ski i fire-fem dager, og hadde satt oss ned for å hvile i solveggen mellom to berg. Bergene gjorde at alle lyder gikk i ekko mellom fjellveggene. Gruppen vår hadde utrolig god kjemi og alle var i kjempegodt humør. Det var god stemning, solen varmet ansiktene våre og vi kunne høre fuglene synge. Helt plutselig begynte noen å spille på en blokkfløyte. Det var så uventet og magisk, og det var et sånt øyeblikk der alt bare klaffet. Det var varmt selv om det var senvinteren, solen skinte og jeg var i selskap med bare fine folk. Det var et stort øyeblikk for meg som jeg alltid kommer til å huske.

Men den opplevelsen som gjorde at jeg virkelig forelsket meg i Svalbard, var en dag det var rød fullmåne og jeg var ute og kjørte snøscooter med en kollega på Tellbreen – bare et par steinkast utenfor Longyearbyen. Mens vi kjørte oppover isbreen ser vi plutselig den store, røde månen titte opp over himmelen på kanten av isbreen, og skinne ned på oss. Helt plutselig kjenner jeg at jeg ikke får puste, og det går opp for meg at jeg har sittet og skreket i fryd over hele det mektige inntrykket. Samtidig innså jeg at jeg opplever det her kun fem minutter ifra byen min. Det var i det øyeblikket jeg kjente at det var på Svalbard jeg hører til, det er dette som er hjemmet mitt.

Hva er ditt beste tips til hva man kan gjøre i Longyearbyen?

Det tipset jeg har gitt til flest er å gå og kjøpe seg en kaffe, ta turen ned til byhundegården og sette seg ned og se på ærfuglkolonien som holder til der om sommeren. Det er en så fin liten aktivitet, men en flott opplevelse. De fleste som kommer til Svalbard jager ofte de store opplevelsene og de heftigste ekspedisjonene, men det er så mye man kan oppleve her i byen også. Det vandrer jo både fjellrever og reinsdyr midt i gatene.

Det samme gjelder for nordlyssesongen. Ta på deg det ekstra laget med klær, ta med deg kaffekoppen og sitt litt lenger ute kun for å kunne nyte den arktiske stillheten og synet av Aurora Borealis.

Hva gjør at du elsker å være en Svalbardguide?

Det jeg liker best er å gjøre gjestene komfortable i naturen. Du kan møte på hvem som helst, du kan være en rikmann ifra London eller en naturglad nordmann. Men når du kommer hit er du likevel bare et menneske som har de samme grunnleggende ønskene om å holde deg tørr, varm og mett. Da er det en ære at jeg får lov til å være den som sørger for at du holder deg nettopp tørr, varm og mett, samtidig som jeg får lov til å vise deg det mest unike naturen har å by på her på Svalbard. På toppen av det hele lærer du kanskje noe nytt? Det at jeg bidrar til å gjøre gjesten komfortabel nok til å bare nyte og sette pris på naturen, og konstant kunne ha mestringsfølelse, det er virkelig det jeg setter pris på med å være en Svalbardguide. Jeg liker det ansvaret, og jeg kjenner meg trygg på å ha det. Det er en ære å få ta hånd om de som kommer på besøk opp hit.

Hva er ditt mest spesielle isbjørnmøte?

Jeg har to isbjørnopplevelser som står sterkt i minnet.

Jeg har tidligere jobbet som guide på ekspedisjonsskipet Nordstjernen. På en av turene seilte vi inn i Magdalenefjorden på Nordvest-Spitsbergen, der planen var å ha en ilandstigning. Det første vi møter er en isbjørn som går langs land og dermed setter en stopper for de planene. Mens vi følger med på bjørnen, snur en av gjestene seg, og roper ut «der er det en til bjørn!». Rett etter utbryter en liten gutt; «Mamma, er ikke det en bjørn som svømmer der også?». Til slutt viser det seg at det er totalt fem bjørner i den samme fjorden og ingen av oss klarer helt å bestemme oss for hvilken retning vi skal se. I fire timer følger vi med på noen av bjørnene, blant annet ei binne med en bjørnunge som begynner å klatre langs fuglefjellet, helt opp under skydekket. Vi klarer å følge med på hvor de er ut fra hvor fuglene blir urolige. Etter en stund kommer de tilbake langs stranden, samtidig som de møter på en stor hannbjørn som har som mål å jage bort ungen for å kunne pare seg med moren. De bryter ut i en heftig slåsskamp, og det var så stille i fjorden at vi kunne høre hvordan de slåss og støtte sammen. Det var en utrolig mektig opplevelse å kunne observere de på avstand, helt uforstyrret i deres rette element.

Et annet spennende møte jeg har hatt med isbjørn, viste seg å få et veldig komisk utfall. Da jeg studerte ANG (Arctic Nature Guide), var vi på Esmarkbreen for å gjennomføre et isbrekurs. Vi var nødt til å avslutte, og var på vei ned fra breen igjen da det kommer en isbjørn svømmende i vår retning. Den rekker å komme seg i land foran oss, og før vi har muligheten til å trekke oss unna, slik at vi møter den på stranden. Vi samler oss sammen i en tett gruppe, som er vanlig prosedyre når man møter på en isbjørn, for så å prøve å lage store bevegelser og høye lyder for å skremme den bort. Bjørnen stopper opp og titter litt på oss, men forblir på stranden tilsynelatende uanfektet. Plutselig stiller tre danske gutter som deltar på kurset, og bryter for full hals ut i den danske nasjonalsangen. Bjørnen stopper forskrekket opp, før han tar en helomvending og løper forskrekket sin vei. Det var så mektig, og jeg kommer alltid til å huske at den beste måten å skremme bort en isbjørn på er den danske nasjonalsangen... 

Hva er det vanskeligste spørsmålet du har fått av en gjest?

«Hvor lenge kommer du til å bli på Svalbard?». Jeg hadde opprinnelig tenkt å være her i tre måneder, men nå er jeg visst på mitt fjerde år. Jeg kommer nok til å bli her så lenge jeg trives og føler jeg fremdeles har eventyr igjen å oppleve på Svalbard.

Hva gjør du når du ikke guider gjester på jobb?

Jeg gjør akkurat det samme som når jeg er på jobb! Jeg nyter naturen og er på alt ifra skiturer, fotturer og fisketurer, til snøscooterturer. Akkurat de samme aktivitetene som jeg gjør på jobb. Den eneste forskjellen er om jeg har med meg gjester eller ikke.

Har du lyst til å dra på tur med en av våre Svalbardguider? Book din aktivitet her!