Svalbardrype

I Svalbards storslåtte og hardføre villmark kan det hende at du møter på en spesiell fugl. Kanskje går du rett forbi en av de på fottur i Polarsommeren, eller når du er på skitur i Nordlysvinteren eller Solvinteren.
Men når du plutselig hører intense vingeslag, eller kanskje en høy rapende lyd i det en fjærball flyr opp fra tundraen, er det liten tvil om hvilken type fugl du står ved siden av.
Møt svalbardrypa!

Svalbardrypa er en mellomstor fugl som blir rundt 35 cm lang, og kan veie alt mellom 490 og 1200 gram avhengig av årstiden. Den er en stedegen underart av fjellrypa en finner på fastlandet, men er både tyngre og større enn sine rypeslektninger på fastlandet. Denne underarten er faktisk den eneste landlevende fuglen som oppholder seg på Svalbard hele året rundt, noe som gjør den til en sann lokal i Svalbards villmark - og samtidig en mester i høyarktisk overlevelse.

Om vinteren blir fjærdrakten til både hannen (steggen) og hunnen (høna) helt hvit. Steggen har i tillegg en svart strek som går fra nebbet til øyet. Når det nærmer seg paringssesong utvikler steggen en stor kjøttfull rød kam over øyet, samtidig som høna utvikler en mindre synlig rød kam.

I løpet av april-mai skifter høna til sommerdrakten sin, med en mer rød-brun farge enn den skandinaviske fjellrypa, og kan dermed ligne mer på en lirype. Steggen beholder den hvite fjærdrakten til en gang i juli, før den også bytter til den brune sommerdrakten sin en gang i midten av august. Men innen slutten av september har både steggen og høna gått tilbake til sine hvite vinterdrakter igjen. Yngre fugler kan være noe mer gråbrune enn foreldrene sine.

To karaktertrekk som gjør disse stutte og kompakte fuglene til et kjærkomment syn og en fantastisk naturopplevelse er deres rapende lyder og tendens til å "jogge" rundt omkring på tundraen. Dette ofte uten å være veldig brydd over at det er mennesker i området.
Høna lager en noe stillere lyd, mens steggens karakteristiske høylytte raping kan være en overraskende lyd å høre fra noe som ser litt ut som en flyvende snøball. Samtidig som de har mestret kunsten å kamuflere seg i Svalbards landskap, er steggens raping når en høne er i nærheten alt annet enn subtil.

Svalbardrypa er en landlevende fugl som lever av forskjellige planter gjennom året. Dermed fnner du den gjerne vandrende i et bedagelig tempo på tundraen eller snøen, med sine små fjærkledde føtter som ligner på truger, i jakten på noe å spise.

De kan virke overraskende avslappet i møte med mennesker som er på ferdsel i området rypa også befinner seg i. Er du virkelig heldig, kan du faktisk også se de i selve Longyearbyen. Her kan de godt finne på å lande på noen sin balkong, hustak, eller bare å vandre innimellom hus på jakt etter mat.
Men det betyr ikke at det er umulig å forstyrre dem. Samtidig som det kan være fristende å gå ekstra nære en rype som virker avslappet, bør du alltid holde en god avstand for å unngå å forstyrre den. (den har det jo travelt med å både spise, overleve og pare seg)

Steggen kommer tilbake for å forsvare de samme territoriene år etter år i slutten av mars, som en forberedelse til paringstiden, mens hønene velger seg forskjellige territorier og stegger fra år til år. Paringssesongen deres finner sted i slutten av mai, og en stegg kan ofte ha flere høner i territoriet sitt. Høne nummer 1 legger da eggene sine først og får flere unger enn høne nummer 2, som da legger sine egg senere, og så videre.
Etter 21 dager med hekking klekker ungene med en vekt på bare 16 gram, og vil deretter bli med moren sin ut av redet etter bare 1 eller 2 dager. Det tar ikke mer enn 10 til 12 dager før ungene kan fly, men de holder seg tett ved moren sin i 10 til 12 uker før de blir uavhengige.

Selv om det ikke finnes noen konkrete bestandsestimater for hele øygruppa, viser et overvåkingsprogram etablert i 2000 lave men stabile tettheter som varierer årlig mellom 1-3 stegger per kvadratkilometer.
Svalbardrypa er en populær småviltart blant lokale jegere, men jaktuttaket fra bestanden representerer ikke noen fare for en godt forvaltet bestand.
Men imidlertid har klimaendringer potensiale til å påvirke rypene negativt. Med et overlapp i habitat og næringsplanter med den økende bestanden av kortnebbgås, øker konkurransen om mat. I tillegg fører potensielle klimainduserte variasjoner i polarrevens tilgang på matkilder, som reinsdyrkadaver og hekkende gjess, til at også predasjonstrykket på svalbardrypa kan bli påvirket.

Blant dyrelivfotografer er svalbardrypa en yndet fotomodell hele året rundt. Med en tendens til å sitte stille og observere omgivelsene sine i fred og ro, byr på en veldig fredelig fotoopplevelse. Det er anbefalt å bruke en telelinse om du ønsker å få tatt et nærbilde, slik at du kan fotografere den på god avstand og dermed unngå å forstyrre fuglen.
Om du ikke har en telelinse selv trenger du ikke bekymre deg, for du kan leie både kamerahus og gode telelinser lokalt i løpet av besøket ditt i Longyearbyen.
Selv om du kan være så heldig å få øye på en i Longyearbyen, så venter de beste mulighetene til å observere Svalbardrypa ute i villmarken like utenfor bygrensene. For at både den generelle sikkerheten og isbjørnsikkerheten din på tur blir ivaretatt utenfor byen, er det høyst anbefalt å delta på en organisert guidet fotosafari, eller å leie en privat guide som kan sørge for dette.

For mer informasjon om svalbardrypa, les gjerne informasjonen på Norsk Polarinstitutt sine nettsider her.