Tips fra reiselivssjefen

Ronny Brunvoll er daglig leder for Visit Svalbard, bransjeorganisasjonen for over 80 reiselivsbedrifter som opererer i Longyearbyen og på Svalbard. Han har vært i destinasjonsselskapet i to omganger, første gang fra 2012 til 2018, deretter fra 2020 til dags dato. Her deler han sine beste tips for Svalbard-opplevelsen.

Første gang jeg kom til Svalbard var forsommeren 2012, da jeg kom til jobbintervjuet i Visit Svalbard. Forventningene var enorme, siden jeg kjente godt til stedet gjennom norske mediers dekning og omtale av lokalsamfunn, natur og næringsliv. Jeg fløy inn over øygruppen sent i mai, ikke en sky dekket for utsikten – ah, hvilket magisk landskap! Anna Lena fra styret møtte meg på flyplassen, det var rundt midnatt. Hun tok meg først med på en liten sightseeing, før hun slapp meg av ved hotellet. Jeg greide ikke legge meg, og stilte trøtt til jobbintervju tidlig neste morgen, med poser under øynene – men samtidig nyfrelst. Jeg hadde allerede bestemt meg for at hit ville jeg, uansett hvordan det gikk med denne jobben. Men det ordnet seg – jeg fikk tilbud om stillingen i Visit Svalbard, og flyttet opp 4 måneder senere. Etter det har Longyearbyen og Svalbard levd opp til forventningene. Hver dag. Hele året.

Nettopp hele året er viktig for meg, for Svalbard har virkelig mye å by på i alle årets 12 måneder. Men selvsagt vidt forskjellige opplevelser i de 3 markant ulike sesongene vi har her på 78 grader nord. Når jeg nå skal løfte frem mine favoritter, så velger jeg å gjøre det nettopp ut fra sesong – eller årstidene, om du vil.

Jeg begynner med sommeren, årstiden da jeg kom opp første gang. I tillegg til solen som varmer på himmelen 24/7, så liker jeg å gå lange turer i fjellene rundt Longyearbyen nå som snøen er borte. Det er bratt opp – men når man endelig har kommet til topps, så venter det lange, flate partier – også kalt platå. Før en ny topp venter, kanskje over en isbre, eller langs en morene hvor millioner av år gamle fossiler dukker opp. Turmulighetene er mange, som f.eks. min personlige favoritt rundturen til Larsbreen, Trollsteinen, Lars Hiertåfjellet, Sarkofagen og Longyearbreen. De senere år velger flere og flere, både fastboende og gjester, nettopp en lengre dagstur til fots som aktivitet. Etter 10. september tar jeg selv gjerne med hagla også på tur; kanskje vanker det jaktlykke og svalbardrype i sekken.

Når jeg ikke går til fjells, så er det sjøen som gjelder. Mange av oss som bor her har egen båt, og drar på overnattingsturer i Isfjorden – men også videre opp langs vestkysten i retning Ny-Ålesund. Dyre- og fuglelivet er spennende, og det er alltid noe å se! Om sommeren er fiske etter svalbardrøye populært, mens torsk og hyse siger inn i Isfjorden i store mengder på sensommeren og tidlig høst. De som ikke har egen båt henger seg på tilbudene turismebedriftene har, med dagsturer rundt om i Isfjorden og sågar helt til Ny-Ålesund. Eller de hiver seg på en overnattingstur, som eksempelvis en 3-4 dagers tur langs vestkysten med ærverdige M/S Nordstjernen.

Når sommeren slipper taket og vi glir inn i mørketida, eller polarnatta som vi kaller den, så roer tempoet seg betraktelig. Det er litt færre besøkende, det blir raskt mørkere og færre muligheter for turer ut i villmarka, hele tempoet går litt ned. Da er det tid for mat, drikke, kultur, festivaler og masse hygge. For hygge oss, det gjør vi på Svalbard, og Longyearbyen har et vanvittig bra tilbud til å være hjemmet til kun ca. 2500 av oss. Blant alt som skjer har jeg selv en forkjærlighet for Dark Season Blues, siste helga i oktober. Det blå lyset matcher musikken, og det er scener over alt i vår lille by. Ellers er det både mat-, kammermusikk-, litteratur- og jazzfestival å velge blant, så den kulturelle ballasten går aldri på tomgang. Takk til alle frivillige ildsjeler som steller alt i stand!

Ellers liker jeg, som så mange svalbardianere, å treffes på Longyearbyens serveringssteder. En middag på Kroa etterfulgt av en kveld på Karlsberger Pub er en typisk kveld for min del. Men heldigvis, variasjonen er stor – så like gjerne blir det «fine dining» med vinpakke på én av de mange gode restaurantene, som bl.a. Huset og Gruvelageret. For egen del er også Barentz Gastropub en favoritt, for der møtes vi i Liverbirds Svalbard for å se våre store helter i Liverpool FC knuse all motstand!

Når Polarjazzen er over akkurat i overgangen fra januar til februar begynner lyset sakte, men sikkert å vende tilbake etter snart 3 måneders totalt mørke. Da begynner vi – også jeg - å bli passe desperate etter lys, og det å komme seg opp på en topp eller et nes for å se sola er folkefavoritt her oppe etter hvert som dagene tikker ut over i februar. Samtidig gjør jeg klar til skutersesongen – for andre hundesesongen – hvor lyset og snøen gjør at man enkelt kan ta seg ut i den enorme, forførende arktiske villmarka. Stort sett ikke så langt fra Longyearbyen, hvor vi som bor her har store muligheter for å låne foreningshytter for helgeturer. 

For meg er Svalbard nettopp denne ekstreme variasjonen i sesongene, hvor mørke avløser lys avløser mørke. Hver sesong med sitt særpreg, hver sesong med sin unike grunn til å bo og trives her. Så godt som alt jeg har beskrevet her kan også du gjøre i én eller annen form, som gjest hos oss. Men da med en erfaren guide på et organisert turopplegg. For Svalbard er ikke helt som andre steder. Naturen er røff, mobildekningen ikke som på fastlandet, og isbjørnen kan dukke opp over alt. Så lytt til det gode rådet det er om å dra på organiserte utflukter, hvor din sikkerhet er ivaretatt – og hvor ikke minst den sårbare naturen tas vare på gjennom blikket til guiden for hvor man skal gå og ikke gå, hva man kan ta med og hva man skal la ligge.

Velkommen til oss, håper du kjenner deg igjen i beskrivelsen. 😊