Møt svalbardianeren Guro som tok med seg familien og flyttet til Polarnatta

Det var eldstesønnens fascinasjon for dinosaurer og fiskeøgler som førte familien Skjelderup til Svalbard for første gang i 2014. Etter 20 turer tok mamma Guro steget - og flyttet opp til polarnatta med sønnene August (12) og Ludvig (10). I dette intervjuet får du møte fotografen som synes det mest fantastiske med Svalbard er lyset og stillheten i mørketida.

- Da vi for seks år siden fikk noen penger av mormor til jul, med beskjed om å gjøre noe sammen, spurte jeg August, som den gangen var seks år, hva han ville med pengene. “Jeg vil til Svalbard,” sa han. Og da dro vi hit.

De landet klokken 2 om natten en augustdag, og tårene trillet da de gikk ned trappen fra flyet, og det lille stykket bort til ankomsthallen.

- Jeg ble tatt fullstendig på senga. Det er den fineste ferien vi noen gang har hatt sammen, og det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å finne nye måter å komme tilbake på.

Guro har de siste ti årene jobbet som fotograf, og etter å ha arrangert fototurer, egne fotoworkshops og hatt fotooppdrag fant hun ut at de like gjerne kunne flytte til Longyearbyen, og dra til fastlandet når det var nødvendig, istedenfor omvendt. Rett over nyttår 2020 sto hun og sønnene igjen på flyplassen, med tårer i øynene, men denne gangen med en enveisbillett. Og det å komme nordover midt i mørkeste polarnatta har på ingen måte skremt tobarnsmoren.

- For meg så er det som om mørketiden er omkranset av fred og stillhet og ro. Mørketida stiller ingen krav, du kan sitte inne midt på dagen og tenne levende lys. Man glemmer sola! Det tok så kort tid før den var langt borte i bevisstheten. Jeg trodde at døgnrytmen skulle bli tuklet til, eller at det skulle bli vanskelig å sovne om kvelden, men det føles bare inderlig godt og behagelig.

Selv om mange tenker på polarnatta som mørk, lyser måneskinn og nordlys opp underveis, og man må ikke glemme lyset som oppstår når solen nærmer seg horisonten i januar.

- Det slår alt! Pastellfargene er ubeskrivelige, og må bare oppleves. Videre snakker man om den arktiske stillheten, og det er nesten som om den blir enda mer øredøvende fordi det er så vakkert. Og ofte så er det ikke så kaldt, så du kan være lenge ute om gangen.

Et av Guros beste polarnattminner er fra en overnattingstur til en liten hytte et stykke utenfor Longyearbyen.

- Vi lå på ryggen ute i snøen med varme scooterdresser og nordlyset over oss var så sterkt at jeg følte at det kom og strøk oss på kinnet. Da følte jeg meg liten. Jeg har også vært på hundesledetur i bekmørket med August, da han var syv år. Han satt foran meg på sleden, og sveipet votten ned i snøen, og jeg kjente hvor tilstede han var, hvordan han sugde inn opplevelsene. Da skjønte jeg at Svalbard hadde gjort et inntrykk på barna også.

Guro har noen gode tips til dem som skal besøke Longyearbyen vinterstid.

- Husk refleksvest og hodelykt! Det er ikke mange steder på kloden det er så mørkt! Det er innmari eksotisk! Jeg liker mørketida mye bedre enn jeg trodde. Skal du sette pris på lyset så må du har opplevd mørket.

Men selv om mørketiden åpner opp for at man kan sitte foran en peis med noe varmt å drikke hele dagen, så har Longyearbyens restauranter og utesteder lagt opp til noe helt annet.

- Det skjer jo så mye i denne byen!

Med et yrende kulturliv, festivaler og konserter er det rikelig å finne på både innen- og utenfor bygrensen i hele mørketiden.

- Gå en fjelltur, og se utover Longyearbyen i mørket. Dra på villmarksaften i Camp Barentz, det er en veldig fin og autentisk opplevelse. Og få med deg hundesledetur! Stillheten blir mer merkbar i mørketida, og da er det fint med de stille aktivitetene. På hundesledetur får du også hilse på det siste valpekullet, som er veldig fint, oppfordrer Guro.

Hun trekker frem at nordlyset er veldig vakkert, men at man skal være litt forsiktig med å legge vekt på nordlyset, det er ingen garanti for at man får sett det.

- Det er særlig lyset i mørketida, før sola titter opp over horisonten, som har fascinert meg så voldsomt, men jeg har oppdaget september og oktober også, som noe veldig fint. Du er på den samme siden av sola som i februar, og har den brennende røde tundraen med et lite melisdryss med snø på toppene, og det er enkelt å oppleve det fine landskapet fra båt. 

Som portrett- og familiefotograf er den mørkeste polarnatta ikke så enkel å jobb med, men Guro tar det helt med ro og gleder seg over at hun kan bruke mørketiden på å lade batteriene før det går i ett resten av året med fotografering av brudepar, konfirmanter og familier - og vakker Svalbardnatur, selvsagt.

- Alt går saktere her ytterst i verden. Det er som om mørket sier: Ta det med ro, pust, det er ingenting du skal rekke. Her, i en liten lysende lomme i et ellers bekmørkt Arktis, finnes stillheten. Den stillheten jeg har lengtet etter å finne så lenge jeg kan huske. Alt er så urørt, rent, lufta er frisk. Fordi valgmulighetene er færre, og fordi vi er så tett på naturen så kommer vi tettere på selve livet.

- Svalbard oppsummert er en følelse som ikke kan beskrives. Jeg kan ikke forklare det, du må komme hit og forstå.

Finn din perfekte Svalbardopplevelse i vår aktivitetsplanlegger.