Longyearbyens kulturminner på film

Longyearbyens mange kulturminner forteller en historie om levde liv, hardt arbeid og industriell utvikling på et av verdens mest ugjestmilde plasser. Gjennom en serie filmer kan du dykke ned i Longyearbyens fascinerende gruvehistorie, fortalt med lokale stemmer og personlige erfaringer.

På hele Svalbard finnes tegn på menneskenes nærvær gjennom tidene. Unikt her er at kulturminner datert før 1946 er automatisk fredet. Mye av den kulturelle arven rundt om på øygruppen er tett vevd sammen med historien om fangst og ekspedisjoner. I Longyearbyen derimot, er nesten samtlige kulturminner knyttet til 120 år med gruvedrift.

Kullgruvedriften i Longyearbyen startet allerede i 1905 under ledelse av amerikaneren John Munro Longyear. Hele Longyearbyens eksistens er tuftet på kullet, som har påvirket alt fra samfunnets bosetningsmønstre til sosiale strukturer. Kullet har gitt Longyearbyen sin særegne karakter og identitet.

I den lille byen nær Nordpolen er den industrielle arven godt synlig. I filmene plassert nederst i denne artikkelen, ser vi nærmere på denne stolte kulturarven. Filmene er produsert av Visit Svalbard, med økonomisk støtte fra Svalbards Miljøvernfond.

Longyearbyens historiebærere

En viktig del av kulturarven er de ikoniske taubanebukkene, for mange selve symbolet på Longyearbyens historie. De fredete trestrukturene, som bukter seg gjennom bosetningen, var støttepunkter for taubanen som fraktet kull fra gruvene til havna. Selv om taubanebukkene ikke lenger er i bruk, er de viktige elementer i kulturlandskapet. Lokalbefolkningen har et nært og kjært forhold til taubanebukkene, som ofte fungerer som stoppested og rasteplass.

En annen viktig historiebærer er Taubanesentralen, knutepunktet for kulltransporten. Hit ble kullet fraktet med de ulike taubanene, før det ble lastet om og sendt til kaia. Helt fra 1957 spilte taubanesentralen en stor rolle i effektiviseringen av kulltransporten, før lastebiler overtok i 1987. Taubanesentralen står nå som et taust minne på toppen av byen, som både fascinerer og bidrar til undring. Med sitt helt spesielle futuristiske utseende pirrer den nysgjerrigheten, og mang en nyankommet har funnet seg selv spekulerende over hva bygget egentlig har vært brukt til.   

Blant kulturminnene finner vi også det gamle kullkraftverket, som i perioden 1920 til 1983, forsynte Longyearbyen med energi og varme. Lokale krefter er i gang med å sikre det gamle kraftverket slik at det kan gjenåpnes som kultur- og formidlingsarena, og forbli et vindu inn i historien.

Gruve 3 er Longyearbyens besøksgruve

På 78 grader nord har gruvene et eget nummer, basert på tidspunktet de forskjellige kullforekomstene ble oppdaget.

Ved besøk i Longyearbyen er det vanskelig å overse bygningene tilknyttet Gruve 2. Det såkalte daganlegget klamrer seg trofast til fjellsiden utenfor sentrum, som en ærlig og viktig tradisjonsbærer. Av sikkerhetsmessige årsaker er det forbudt å nærme seg bygningene, som betraktes best på avstand. Det er kun en person som har eksklusiv adgang, og det er nissen i førjulstiden.

Gruve 3 derimot, ønsker publikum velkommen året rundt. Som eneste besøksgruve gir Gruve 3 en unik mulighet til å forstå gruvearbeidernes harde hverdag. Her tar dyktige guider fra Store Norske Spitsbergen Kullkompani deg med langt inn i det mørkeste fjellet.  

Interessant nok ligger det også en del av Svalbards moderne historie innenfor veggene i Gruve 3. Det gamle frøhvelvet, forløperen til det mer kjente Svalbard Globale frøhvelv, befinner seg her. Gruva huser også Arctic World Archive, et arkiv for oppbevaring av data inni permafrosten.

Kulturminneformidling viktigere enn noen gang

I et samfunn med hyppig utskiftning i befolkningen er bevaring og formidling av kulturminnene svært viktig. Kulturarven er på mange måter vår felles hukommelse. Den bidrar til å bygge stolthet og identitet, i en tid med endring.  

Formidling av kulturarven til tilreisende bidrar til en bedre forståelse av stedet de besøker, noe som bidrar til økt respekt og ydmykhet.    

Vi håper du, enten du er gjest eller lokal, vil bruke disse innholdsrike filmene til å dykke ned i Longyearbyens historie. Med økt innsikt bidrar du til bevisstgjøring og bevaring.

Vi oppfordrer også alle til å opptre varsomt rundt kulturarven, både for egen- og for kulturminnets sikkerhet.