Hundekjøring hele året!

Nesten lydløst treffer potene fra åtte sterke huskyer snøen. Stillheten er øredøvende. Det er en tidlig februar-morgen og fremdeles er det mørkt. Over oss er en glitrende stjernehimmel. Det kjennes som om du kan nå dem bare ved å strekke armen i været. I løpet av noen få timer midt på dagen vil det være skumring, før mørket og stjernene igjen har overtaket. Det er først om to uker sola kommer over horisonten igjen. Sist det skjedde var i oktober.

Vi er to på hver slede. En som kjører og en passasjer. Godt pakket inn i varme klær merker vi knapt kulden. Fremst i rekken av sleder, kjører guiden med isbjørnbeskyttelse. Rundt oss er det uendelig med hvitdekte vidder og fjell. Sakte endres landskapet i det dagen våkner. Februars vakre pasteller farger fjellene i uendelige nyanser av rosa og blått. Vi er på vei til en isbre nær Longyearbyen hvor vi skal besøke en isgrotte.

Terrenget stiger når vi nærmer oss, og rekken med sleder slynger seg oppover i endemorenen til isbreen. Hundekjøring er et finstemt samspill mellom hunder og mennesker. Det er noe alle kan mestre, men om hjelp skulle trenges er den rutinerte guiden aldri langt unna.

Vel fremme seler vi av hundene og binder dem trygt fast i en line i snøen. Som deltaker på hundetur hjelper du til med det meste. Du er ikke bare en passiv passasjer, og nettopp det gjør opplevelsen så fin.

I et lite hull i bakken klyver vi tretti meter ned i breen og inn i isgrotten. Omgitt av århundrer gammel is går vi lenger og lenger inn. Formasjonene i isen er som kunstverk og forandrer seg for hvert skritt vi tar. Kun lyset fra hodelyktene våre finnes her. Guiden ber oss skru av lyktene for å virkelig få oppleve hvor mørkt det blir. I noen minutter står vi i mørket og hører på lydene fra isbreen. Et så komplett mørke har vi aldri opplevd før.

Oppe i skumringen igjen møter vi hundene som hviler i snøen. Ute faller noen lette snøfnugg stille mot bakken. I denne tiden blir det fort mørkt igjen, og én etter én dukker stjernene opp på nytt.

Det har blitt sommer. Sleder er byttet mot vogner på hjul. Snø er byttet mot vei og tundra. Fjellene er brune, flekker av snø ligger fortsatt her og der.

Sommer versus vinter på Svalbard er som to forskjellige verdener. Men noe er det samme: Hundene. Året rundt er de like ivrige og glade når de får dra på tur.

Sola henger høyt på himmelen og det er fremdeles noen uker igjen til den første solnedgangen på denne siden av sommersolverv. På tundraen duver myrullen i vinden og reinsdyrene beiter fredfullt. Den arktiske sommeren er kort, vakker og intens.

Foran i vogna sitter to glade barn som prøver hundekjøring for første gang. Det hviner av glede i det vogna begynner å rulle bortover veien i Adventdalen. Halvveis stopper vi og gir hundene vann, og alle får hjelpe til.

Tilbake i hundegården seler vi av hundene, og det kanskje aller største høydepunktet venter. Vi skal hilse på de helt nye valpene. Sommer som vinter avsluttes hundeturene med valpekos, kjeks og kaffe.

Hundetur er eksotisk enten det er på slede eller hjul. Du kommer tett på både hundene og naturen, og selv om det er mange på tur sammen når vi teller både to- og firbeinte, er det stillheten du kanskje vil huske mest av alt. Å oppleve den massive Svalbard-naturen bak et hundespann er et minne for livet!